top of page
  • Ella Rødsand

Æ føla mæ i veien

Æ føla mæ i veien. Æ ser dekkan av bilan som kjør forbi, Æ ser føttern til barn som går forbi. Æ hør fuglan kvittra, men ser de ikje. Æ ser den gamle snyen som nu har blitt svart og full av grus. Førr kvær dag som går ser æ meir og meir. Nu ser æ fulle bila Æ ser barna som går forbi Og æ kan både se og hør fuglan som flyr forbi. Snart kan æ se fjellan og havet Æ ser soloppgang og solnedgang Æ har snart oversikt over hele byen. Æ kan se begge veia. Nord og sør. Bila, barn, dyr, fjell og havet. Æ e i veien, ikke bare mett på veien, men føla mæ i veien. Ingen tar hensyn til mæ, æ har knekte greiene og kvista. Æ tål vell en støyt. Æ føla ingen ser mæ, men æ ser alt. Snart e veksten min slutt og eventyret over. Ingen fler barn, dyr og biler. Æ kjenn flammen. Den brenn og æ ser familien varma sæ. Det gnistra. Flammen e i alle fargen æ brukte å se i soloppgangen. Rød, Oranje og gul.



4 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Min andre halvdel

Jeg vil si at stedet mitt vil være med venninnen min. det handler ikke så mye om hvor vi er men hvor hun kommer til å være. Når jeg er med henne føler jeg meg hjemme, og helt siden jeg har møtt henne

Liten plass med et stort hjerte

Mine tyngste daga går tel have, der det e stille å rolig. Æ går langs veien førbi lerøy, med en vænn eller vænnegruppa. Man kjenn at dær e litt kald vind, men du hør ikje anna en ro i sjæla. Det e fin

Tida flyg

Når æ e på stedet mitt føla æ mæ fri, og alle probleman bære førrsvinn. Fotballbanen, Havfisk Stadion. På sommern, sola skinn, himmeln e blå, og kunstgresse e glisanes grønt. Æ og vænnan mine kosa oss

Comments


bottom of page