- Emelius Kristiansen
Dæ ensomme tree
Treet voks opp på ei litæ øy, dæ første denj ser e bærre havet rundt seg. Sakte mæn sekkert, væks tree opp, mæ ein følelse at dæ fins meir der ute. Dærfør så bestæm tree seg førr å væks i ein telfeldi rætning, sakte mæn sekket møst tree kraft. Treet har kommet seg så nært lovund, bærre nån meter bortførre e dæ ein litn park, ein park mæ mange andre tre, ætterkvat som åran går, bi dæ hær tree ensomt. Dæ møsta all viljestyrke og til slutt ga opp, tree begynte å snu, mæn dæ va førr seint, folk hadde begynt å planlægg å skjær ned tree på grunn av at dæ va i veien førr båttrafikk, dæ visste jo sælfølgeli ikke tree, dæ trudde dæ trudde dæ sku fortsatt få lev, sjøl mæ lite kraft. Ætter dæ kjæm dagen dæ ska skjæres ned, tree hælsa tel alle båtan som kjør førrbi, ætterkvart begynnte dæ å lur på keffør de ikke kjørte førbi. På dæ hær punkte punkte så va tree heile 79m langt, tree va redd for alt verktøye de hadde i båtan, dæ hørte alle lydan de laga, tel slutt sø kjente tree sjikkeli smærtæ, de hadde begynt å skjær.