top of page
  • Anonym

Dagdrømmer

Et sted kor æ føla mæ mæst mæ sjøl finnes ikke viss æ ikke e aleina. Det kan vær uansett, bare at æ e aleina. Æ slæpp å tenk på kossen fjæs æ skal ha på eller kossen personligheit æ må ha. Æ slæpp å tenk på ka de andre syns om mæ eller ka æ sei. Når æ e aleina begynn æ å dagdrøm. Æ dagdrøm om ting som æ veit aldri kommer til å skje, men æ ønska at det skal. Kanskje at æ lev barndommen igjen fordi æ ikke har lyst til å voks opp. Æ har ikke lyst til å mist alt bare for å passe inn i verden. Nånn ganga kan tilome det også bli for mye. For mye av ting æ veit aldri kommer til å skje. Ka e det som e realistisk? Men æ e fortsatt aleina. Ingen ser på. Æ føla mæ som mæ sjøl.

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Min andre halvdel

Jeg vil si at stedet mitt vil være med venninnen min. det handler ikke så mye om hvor vi er men hvor hun kommer til å være. Når jeg er med henne føler jeg meg hjemme, og helt siden jeg har møtt henne

Liten plass med et stort hjerte

Mine tyngste daga går tel have, der det e stille å rolig. Æ går langs veien førbi lerøy, med en vænn eller vænnegruppa. Man kjenn at dær e litt kald vind, men du hør ikje anna en ro i sjæla. Det e fin

Tida flyg

Når æ e på stedet mitt føla æ mæ fri, og alle probleman bære førrsvinn. Fotballbanen, Havfisk Stadion. På sommern, sola skinn, himmeln e blå, og kunstgresse e glisanes grønt. Æ og vænnan mine kosa oss

Comments


bottom of page