top of page
  • Anonym

Den første utsikta

Æ ser sand, stein og litt vei. Etter hvert blir alt større å større Æ ser en vei og der er mange biler som kjører. Æ hør mange biler og mangle fugla Æ ser et hvitt hus bak mæ og en bil uttafor garasjen. Æ tænk at æ dekka for veien for bilen. Æ ser meir å meir, æ ser et hav forran mæ. Æ ser hus og brue på andre siden av havet Æ voks å voks heile tia uten slutt. Æ fikk føtter, æ kan gå Æ går mot husan, æ ser mange hus og en bygning som heite europris Æ går og går, æ ser meire hus og meire folk. Æ føla mæ som ny, æ føla mæ som et menneske Æ ser barn, barn som går t skola, barnehage og nån drar på jobb. Æ ser meir hav, æ går mot vannet. Æ datt. Æ synk. Æ drokna.

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Min andre halvdel

Jeg vil si at stedet mitt vil være med venninnen min. det handler ikke så mye om hvor vi er men hvor hun kommer til å være. Når jeg er med henne føler jeg meg hjemme, og helt siden jeg har møtt henne

Liten plass med et stort hjerte

Mine tyngste daga går tel have, der det e stille å rolig. Æ går langs veien førbi lerøy, med en vænn eller vænnegruppa. Man kjenn at dær e litt kald vind, men du hør ikje anna en ro i sjæla. Det e fin

Tida flyg

Når æ e på stedet mitt føla æ mæ fri, og alle probleman bære førrsvinn. Fotballbanen, Havfisk Stadion. På sommern, sola skinn, himmeln e blå, og kunstgresse e glisanes grønt. Æ og vænnan mine kosa oss

Comments


bottom of page