top of page
  • Leona Diana Raynor Knutsen

En vanlig dag, kanskje idag.

En vanlig dag, kanskje idag. Stedet mitt på stedet mitt, men må stedet vær en plass? Min plass e ikke en plass, min plass e en person. Denne personen e mitt sted, min bestevenn å den æ vil tilbring livet mitt med. Når du har en person du gjør alt med å en person du sir alt til bli jo personen ditt sted, min person e en han. Uansett kor æ å han e sammen føles jo som hjemme, og uten han føles ingenting som hjemme, en person kan endre alt førr dæ, en person gjør dæ trygg, en person e der heile tia, han e min person å han e mitt hjem. Det e jo selfølgelig litt rart når du møt en person en helt vanelig dag å en person kan blir så mye, men så e det jo, sånn e livet. Kan godt henn man e ung å dum men kem stoppa dæ? ingen. Hjemme e hjemme men du kan også vær med hjemme.


1 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Honning fra ei blank skjei

Æ ser opp i taket, og føla kun en ting. Æ føla at livet ikke gir mening her æ sett. «det e sunt å kjed sæ» hør æ ofte, men førr en person som har behov førr å gjør nåkka e det like usunt som å spis ho

Når alt fall på plass

Når æ kjeda mæ, når æ ikke har noe å gjør, så finnes det en plass som aldri blir feil. Uansett når så føles det alltid rett å dra dit, når æ e lei av føreldran mine, eller søskenan mine. Selvom det ik

Egen art

Treet ser treverk, planker laget av en samme art som seg selv. Treet føler på en skuffelse. Hvordan våger noen å utrydde dens art. Treet vokser videre. Nå ser treet vann, og havhorisonten. Det vugger.

Comentários


bottom of page