Plassen min e Litjvatnet. Eg går fra huse mett og følg veien te vatne. Eg går opp en bratt bakke langs veien. Dæ blir tungt, men dæ blir gullverdt te slutt. Eg e over den bratte bakken og nu e eg snart framme. Eg går langs en sti igjennom marka og går langs den smale elva eg bruka å se småfeska i. Eg e framme. Man kan se fjellan på vannflata, og ser krusninga på vannet. Feska sprett overalt og en av di spratt på kroken. Eg fyrt på bålet også blei dæ middag.
- Lukas Vismantas