top of page
  • Erina Dimova

Kjøleskaptreet

Jeg planter treet inn i kjøleskapet, og det første den treet ser er mat pålegg og jus, melk, og masse mat. Den tenker på all den gode maten og har lyst til å spise det. Treet føler seg glad og sulten. Treet, forundret over å finne seg selv i et kjøleskap, tar inn synet av alle de fristende matvarene. Det lukter deilig, og det ser ut som om det er et paradis av godsaker. Men som treet tenker på å smake på maten, kommer det til å innse noe viktig. Et tre, uansett hvor sultent det kan føle seg, er ikke laget for å spise mat slik mennesker gjør. Dets glede, og sult er av en annen art. Etter å ha tatt inn synet og lukten av maten, kjenner treet en annen type oppfyllelse, en som ikke kommer fra å spise, men fra å være en del av naturen og omgi seg med liv. Med et smil innser treet at dets oppdrag er ikke å spise, men å vokse og gi tilbake til verden på sin egen unike måte. Så, med et takknemlig hjerte og en ny forstått visdom, strekker treet sine grener opp mot lyset, klar til å fortsette sin reise gjennom livet som et symbol på styrke, skjønnhet og sammenheng med naturen.

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Min andre halvdel

Jeg vil si at stedet mitt vil være med venninnen min. det handler ikke så mye om hvor vi er men hvor hun kommer til å være. Når jeg er med henne føler jeg meg hjemme, og helt siden jeg har møtt henne

Liten plass med et stort hjerte

Mine tyngste daga går tel have, der det e stille å rolig. Æ går langs veien førbi lerøy, med en vænn eller vænnegruppa. Man kjenn at dær e litt kald vind, men du hør ikje anna en ro i sjæla. Det e fin

Tida flyg

Når æ e på stedet mitt føla æ mæ fri, og alle probleman bære førrsvinn. Fotballbanen, Havfisk Stadion. På sommern, sola skinn, himmeln e blå, og kunstgresse e glisanes grønt. Æ og vænnan mine kosa oss

Commenti


bottom of page