top of page
  • Leona Diana Raynor Knutsen

Må treet vær et tre?

Æ ser bunnen av havet, æ voks mer å æ ser fiska, æ ser krabba, alle skapningene som finnes i havet. æ voks mer, det begynn å bli lysere, æ kjenn sola bak mæ, æ voks mere å æ ser overflaten av havet, æ ser bila, æ ser hus, æ ser fjell, æ ser menneska, æ ser tang, æ ser mennesk som spis frokost, æ e som en gutt i puberteten æ slutta aldri å veks, æ e så stor, æ ser utover kabelvåg, tilomme til henningsvær, æ ser folk å båta som står rundt mæ å lura på kem og ka æ e, æ får ikke kontakt sia æ e et tre, æ skjønna jo det. æ e glad, æ ser alt æ føla mæ fri men samtidig forvirra. æ kjenn at æ får ondt, æ veit ikke ka men æ skjønna at nu e det på tide å gå. kanksje æ dør kansje æ lev det e ikke opp til mæ, men menneskan som lev. nu dør æ her, så stille æ står kanskje det skulle vær sånn.

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Honning fra ei blank skjei

Æ ser opp i taket, og føla kun en ting. Æ føla at livet ikke gir mening her æ sett. «det e sunt å kjed sæ» hør æ ofte, men førr en person som har behov førr å gjør nåkka e det like usunt som å spis ho

Når alt fall på plass

Når æ kjeda mæ, når æ ikke har noe å gjør, så finnes det en plass som aldri blir feil. Uansett når så føles det alltid rett å dra dit, når æ e lei av føreldran mine, eller søskenan mine. Selvom det ik

Egen art

Treet ser treverk, planker laget av en samme art som seg selv. Treet føler på en skuffelse. Hvordan våger noen å utrydde dens art. Treet vokser videre. Nå ser treet vann, og havhorisonten. Det vugger.

Comments


bottom of page