top of page
  • Anonym

På bussen

Æ kom opp i fra baken, men sat mæ på bussen. Etter kvært som æ vækste så æ ungan bli redde. Alle for i fra. Æ va alerede på størelse med de. Nu sat æ aleina bak i bussen. Hadde ikke merka de stoppa bussen før æ traf take. Æ følte mæ aleina. Bussen e tom. Æ prøvde fær etter de, men de for lenger væk. døra loka sæ å æ va dær aleina. Æ følte å va inespæra mens alle så på mæ. Det va ikke en god følelse, æ ville bare vær enn av de andre. En av alle. Etter ei stund va dær ikke mer plass på bussen å æ bgyne å prøv å knus vind. Det va ikke vanskelig sia alle sprak med en gång. Æ følte mæ lit fri å prøvde å fin de som æ va med tidligare, men æ va heilt aleina. Etter æ hadde forn noen km så æ det. Det kom en masse folk mot mæ. Dissa folk va ikke som de andre de hadde metal ting med sæ å gikk rundt kordinert. De skøyt metal mot meg. Jeg følte meg uten for igjen, men det gjorde meg ingen ting. Æ blei kasta molotovs på det gjorde ondt. De prøva å dræp mæ. Æ lot det skje å æ brant ned tel æ va like små som de igjen, og så brant æ videre. Men i det minste planta æ noen før før æ døde. Kanskje de blir akseptert av menneskan

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Volleyball banen

Når jeg er på volleyball banen har jeg kneetights og treningsskjorte på meg. I det vi skal starte treningen føler jeg meg helt fri, jeg fokuserer bare på det som skjer der, og alt annet som skjer er u

Plassen min er i armene hannes

Plassen min er i armene hannes Stedet mitt der jeg kan ligg og bare ikke tenke på noe, og bare slappe helt av er i armene til kjæresten min. Han er den eneste person som jeg kan slappe helt av med for

Fart

Fart Fart, jeg ser planter og gress som fyker fort forbi når jeg kjører. Jeg sloss om plasser med andre biler, vi kjøre fort og svinger fort. Jeg kjenner ikke på noe redsel eller stress, jeg føler meg

Comments


bottom of page