Treet

Treet skal vokse opp rett ved hagen min. Det skal vokse rett utenfor hagen min i dalen. Jeg skal helt plutselig merke det en høstdag hvor det ligger mange blader i ulike farger i hagen min. Jeg skal rake hagen. I det jeg skal kaste bladene fra trillebåren ut i dalen skal jeg oppdage et lite grantre. Det er lite og selv om jeg vet at det kommer til å ta tid kan jeg nesten ikke vente på til når treet skal bli stort. Etter vært som det vokser kan treet se over dalen og i hagen. En liten stund senere kan det se opp over de andre trærne som de rundt. Det kan se utover fjorden og Hemnesberget. Treet bare vokser og vokser til det kan se over altanen inn igjennom vinduet hvor jeg og familien spiser middag og snakker. Treet har nå blitt flere meter langt etter som årene har gått har både jeg og treet vokst. En julemiddag sitter jeg på spisebordet og soner ut alt annet fordi jeg ser treet det er som det smiler til meg. Jeg unnskylder meg og går ut døra jeg går ned trappa og ut i hagen. Jeg går til det store treet og blir rørt.