Stille og alene, men ikke ensomt. Det er helt mørkt. Kun månen lys opp landskapet. Musikken hold meg tel selskap. Musikken som kun eg hør. Ikkje bare fordi eg bruka hodetelefona, men sia dæ ikkje e ei einaste sjel rundt meg. Dæ e slevfølgelig folk i de få husan eg løp forbi, men ingen som merka meg. Eg har høgt tempo. En fot forran den andre. Dæ kan eg. Ikkje nåkka å tenk over. Dæ gir meg sjansen tel å tenk på ka som helst. Finn løsninge på probleman mine. Finn svar uten hjelp av andre. Kun meg. Derfor lika eg å løp om kveldan, eller natta vess eg får låv. Alt e mørkt. Stjernen vises godt på den tomme himmelen. Om eg e heldig ser eg nordlys. Varslinger på mobilen e skrudd av, så ingen kan mas eller forstyrr meg. Eg får en god følelse når eg løp. Eg gjør nåkka godt for meg sjøl og eg finn roen. Roen.
- Anonym