top of page
  • Pia Nergård

Mett eget sted

Stedet mett på Lovund e den store steinhaugen rætt bak huset mett. Dæ e som ein stor skog, men uten tre og bære steina. E bor ganske langt bort på utsia på Lovund, der dæ e mæst natur, og ikke like mange hus sånn som på medtn av øya. Gjænnom heile barndommen, har eg og søskenan mine vørre å leka og klarta. Eg fant mange hula og hæmmelige steda som eg ga navn tel. Dæ va og masse forskjellige gamle teng vi fant under steinan. Som gammeldagse glass, talærken og kjøkkenutstyr, som vi brukt å kast på steina så dæ knusest. Dæ va og skrotne metalteng som va forma som bokstava. Dæ va de vi brukte tel å finn på navn tel plassen tel. Som f.eks eg og ei væninna av meg fant tre metalforma i ein hule mæ bokstavan B, B og O. Då kom vi fram tel ordet Bob, så ble den kalt for Bobhula. Når e hadde besøk brukte eg å ta mæ nån av vænnan mine dit, og eventuelt finn fleire hæmmelige steda og ga navn tel. Når e vart lei av foreldran mine eller lignanes, kunne eg fær opp dit for å kom meg bort. For dæ e leksåm mett sted. E vil sei dæ va der e huska eg telbrengte mæsteparten av barndommen min, om dæ e snakk om minna.

8 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Akkurat her, akkurat no

Å bærre sett ute på sommerkveldn. Kjenn den lætte, varme vindn mot meg, mænseg hør på musikken min. Have og fjellan, lyst opp av sola ifrå mårra tell kveld. På øya mi, der kor eg kan føl meg fri og ko

Stedet mett der eg kunnje va meg sjøl

Når eg va lita brukte eg å va på ein bestæmt plass utfør menna besteforeldras hus. Der va dæ et stort eiketre, manj kunne klatter i. I dæ treet brukte eg å va masse. Nån gong måtte eg gå ein omtur før

bottom of page