Når jeg ser for meg Reine, min hjemplass, ser jeg fjellene som stiger bratt opp fra havet og ruver over deg, de smale veiene som strekker seg mellom det vakre landskapet, og bruene som binder Reines øygrupper sammen. Det lave skydekket som smyger seg mellom fjellkjedene, båter i hver en havn, og de mange fjordene. Jeg hører lyden av havet og bølgene som slår opp i fjæra, og motorbåter langt i det fjerne. Jeg kjenner den bitende kalde nordavinden som kommer fra Vindstad, den skarpe lukten av frost og kulde når det nærmer seg vinter, og duften av fisk på gjellene når det er vår. Vinteren i Lofoten er noe helt for seg selv, også på Reine. Med røff natur, snøkledde fjelltopper, trær som står der brune og nakne etter høstens løvfall, og klare refleksjoner i det speilblanke vannet, som ikke enda har blitt frosset til is. Disen ligger som et teppe over fjorden og skaper en trolsk stemning, som ikke kan beskrives.
- Pia Regine Pedersen