Stedet mitt var et sted der det var mange følelser, både brae og dårlige. Noen ganger var det mer dårlige følelser enn gode, men jeg klarte egentlig aldri å dra min vei. Stedet mitt var et sted der vi pratet veldig mye, men ikke om hvordan vi hadde det eller om hva vi likte, men mer om hva vi gjorde den dagen eller planene for uken. Når vi møttes var det ikke så mye prating da heller, det var ikke så lett å prate med han. Tror ikke vi hadde en ordentlig samtale. Nå når jeg ser tilbake, var det egentlig ingenting som var bra, det var bare i starten. Til slutt fant jeg ut at selv om det ikke var så mye bra, holdt jeg fast i det som var bra. Det var sånn jeg ville det skulle være. Men så innså jeg at det ikke var sånn. Stedet mitt var han, kanskje han ikke sånn ordentlig var stedet mitt, men det er det jeg kommer til å huske.
- Anonym