Treet vokser opp midt i veien framfor solheimgård.
Treet ser biler som kjører over seg, men uten å treffe treet siden treet var så lite.
Det vokser større.
Treet ser at bilene mår kjøre nesten ut i grøfte for å unngå det, mange kjører omveien rundt i stedet.
Det vokser større, gigantiske røtter har ødelagt hoved veien helt.
Treet ser at folk med sager prøver å kappe det ned.
Det vokser større, barken av treet er hardere en stein.
Treet ser at folk flykter, fra hjemmene i nærheten, det er ingen veier fra indre lurøy til Onøy nå.
Det vokser større, hele Lurøya er begravd i røttene.
Treet ser igjen ting annet en båter, og militæret som prøver å forhindre at det vokser større.
Det vokser større, hele Lurøy kommune er begravd i røttene, det vokser flere kilometer i minuttet nå.
Treet ser skyene dra forbi under seg nå, flammer fra eksplosiver blinker langt, langt ned.
Det vokser større, Europa begravd, ingen kan flykte raskere enn treet gror nå.
Treet ser et hav med ild under seg, håp om å stoppe veksten av treet er borte nå.
Det vokser større, hele jorden er begravd.
Treet ser et hav med røtter under seg, frøene er klare.
Det visner, nå alle frøene er spredt, ingen mer næring på jorden, infeksjonen har spredt seg videre.