top of page
  • Alida Pedersen

Egen art

Treet ser treverk, planker laget av en samme art som seg selv. Treet føler på en skuffelse. Hvordan våger noen å utrydde dens art. Treet vokser videre. Nå ser treet vann, og havhorisonten. Det vugger. Men treet står trygt på en båt. Så får treet ett sjokk. Det har aldri sett noe så stort som dette. En stor bygning, laget av sin art, igjen. Det vokser og vokser og vokser. Treet ser helt ut til skrova, men det er grått og vått ute, så det er ikke mye den får se. Så ser treet en person. Så liten med plagg i gul og svart. Personen kommer med en skinnende skarp ting. Det gjør vondt, tenker treet. Sylskarp sagblader skjærer gjennom det. Hva skal de med treet nå? Kanskje bygge enda en båt eller bygding skal bli bygd?

4 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Honning fra ei blank skjei

Æ ser opp i taket, og føla kun en ting. Æ føla at livet ikke gir mening her æ sett. «det e sunt å kjed sæ» hør æ ofte, men førr en person som har behov førr å gjør nåkka e det like usunt som å spis ho

Når alt fall på plass

Når æ kjeda mæ, når æ ikke har noe å gjør, så finnes det en plass som aldri blir feil. Uansett når så føles det alltid rett å dra dit, når æ e lei av føreldran mine, eller søskenan mine. Selvom det ik

Fra start, til slutt

Jeg har ett sted. Ett sted der alt annet forsvinner. Tankene mine svirrer, og drømmene lages. Senga er mitt sted. I senga startet livet mitt, og jeg håper det ender der og. I senga kan jeg være alene,

Comments


bottom of page