Honning fra ei blank skjei

Æ ser opp i taket, og føla kun en ting. Æ føla at livet ikke gir mening her æ sett. «det e sunt å kjed sæ» hør æ ofte, men førr en person som har behov førr å gjør nåkka e det like usunt som å spis honning fra ei blank skjei. Æ ser kun en farge. Det er rosa. Alt rundt mæ e grått å kjedelig, men rosa e som en regnbue i et uvær. Rosa e ikke min favoritt farge, men fotballskoen e rosa. Æ tar på mæ fotballskoen og det føles ut som at æ har spist 100 blanke skjeie med honning. Æ fær tel en slette med grønnt fint gress. Det er helt stille, men ikke førr mæ. Æ hør musikk, men ikke sånn musikk som dåkker hør i headsettet. Æ hør den rosa fargen treff det grønne, æ hør ballen treff nettet og æ hør mitt eget hjerte som nesten pumpa sæ sjøl ut av kroppen. Æ føla mæ som hovedpersonen i en film. Æ spilla i en film med uvær, torden og sol, men hovedpersonen overlev alltid, så det har ikke nåkka å si. Det e kunn mæ, den grønne sletta, de rosa fotballskoen og min selvproduserte musikk som har nåkka å si.