top of page
  • Anonym

En følelse æ haldri har følt

Æ ser søppel og det e mørkt. Det blir trangar og trangar og nu ser æ en liten åpning. Det kommer lys inn fordi æ ødela det æ va inni. Det står bænka rundt mæ og æ ser inn mot skola. Æ va inni en søppelboks som æ nu har ødelagt. Fotballbana som e litt længre framfor mæ e stor. Den må vær artig å lek på. Æ voks bare meir å meir. Ka viss æ ødelegg nokka. Nu e æ høgare en skola, og æ begynn å se havet. Æ hør fuglan syng og bilan kjør forbi. Æ ser over heile nesset, æ e størst. Æ får sjælvinge fordi æ e kald. Æ må fløtt mæ. Æ begynn å gå mot havet. Det e kaldt på røttern når æ tråkka i vannet. Æ går lengre ut, men snubla. Alle bladan mine e under vann og æ kommer mæ ikke opp. Ka skal æ gjør. Æ kan føl fiskan inni mellom greinan mine. Det kila litt. Det e en følelse æ aldri har følt på, en god følelse. Æ trilla lenger ut i havet. Det e først nu æ ser at æ har stoppa å voks. Æ kan bo i havet, vær hær for alltid. Endeli e æ i fred.

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Min andre halvdel

Jeg vil si at stedet mitt vil være med venninnen min. det handler ikke så mye om hvor vi er men hvor hun kommer til å være. Når jeg er med henne føler jeg meg hjemme, og helt siden jeg har møtt henne

Liten plass med et stort hjerte

Mine tyngste daga går tel have, der det e stille å rolig. Æ går langs veien førbi lerøy, med en vænn eller vænnegruppa. Man kjenn at dær e litt kald vind, men du hør ikje anna en ro i sjæla. Det e fin

Tida flyg

Når æ e på stedet mitt føla æ mæ fri, og alle probleman bære førrsvinn. Fotballbanen, Havfisk Stadion. På sommern, sola skinn, himmeln e blå, og kunstgresse e glisanes grønt. Æ og vænnan mine kosa oss

Comments


bottom of page