Æ ser søppel og det e mørkt. Det blir trangar og trangar og nu ser æ en liten åpning. Det kommer lys inn fordi æ ødela det æ va inni. Det står bænka rundt mæ og æ ser inn mot skola. Æ va inni en søppelboks som æ nu har ødelagt. Fotballbana som e litt længre framfor mæ e stor. Den må vær artig å lek på. Æ voks bare meir å meir. Ka viss æ ødelegg nokka. Nu e æ høgare en skola, og æ begynn å se havet. Æ hør fuglan syng og bilan kjør forbi. Æ ser over heile nesset, æ e størst. Æ får sjælvinge fordi æ e kald. Æ må fløtt mæ. Æ begynn å gå mot havet. Det e kaldt på røttern når æ tråkka i vannet. Æ går lengre ut, men snubla. Alle bladan mine e under vann og æ kommer mæ ikke opp. Ka skal æ gjør. Æ kan føl fiskan inni mellom greinan mine. Det kila litt. Det e en følelse æ aldri har følt på, en god følelse. Æ trilla lenger ut i havet. Det e først nu æ ser at æ har stoppa å voks. Æ kan bo i havet, vær hær for alltid. Endeli e æ i fred.
- Anonym