Når æ e på stedet mitt føla æ mæ fri, og alle probleman bære førrsvinn. Fotballbanen, Havfisk Stadion. På sommern, sola skinn, himmeln e blå, og kunstgresse e glisanes grønt. Æ og vænnan mine kosa oss, og ingen bekymringe plaga oss. Vi spælla fotball, flir, træna, leka, og kjenn sola varma. Det e en egen følelese, en egen glede. Timan går, uten att vi mærka d. Og æ føla mæ fri. D e ingenting æ må rekk, og ingen stress. Kanskje mamma reng å spørr om æ ikke skal kom heim tel middag, men hæ? e klokka blitt så masse allerede? Tida flyg nårr man har d arti.
- Anonym