Jeg vil si at stedet mitt vil være med venninnen min. det handler ikke så mye om hvor vi er men hvor hun kommer til å være. Når jeg er med henne føler jeg meg hjemme, og helt siden jeg har møtt henne føltes det ut som at jeg har møtt min andre halvdel. Alle mine steder, er alle stedene jeg er med henne. Om det er hjemme hos meg på melbu, eller om det er hjemme hos henne. Når hun kommer hit gjør jeg ting jeg egentlig ikke gjør på det stedet jeg har gjort. Jeg har gått mer turer med henne rundt øyen og kan si at det er mitt sted, men bare hvis jeg er med henne. Vi går turer rundt, med en airpod i hvert øre å hører på musikk, jeg føler meg komfortabel rundt henne, jeg kan gå rundt og synge høyt sammen med henne, selv om det går mennesker forbi og ser rart på oss. Vi flirer det av og fortsetter å går. Hun er det nærmeste jeg har som betyr noe i livet, jeg vil si at vi er samme sjel, og at vi er personer som har funnet vårres egne halvdeler. Hun har sett meg i mine verste tider, jeg har skrikt med henne når vi ser på våres begge favoritt serier, eller vi har skrikt i lag om gutter som ikke er verdt våres tider. Hun har vært med meg mellom tykt og tynt, hun er mitt alt, jeg håper hun vet hvor mye hun betyr for meg og hvor glad jeg er i henne.
- Anonym